robe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; roben, rober 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roben
ubestemt form flertall
rober
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:`bə]
ETYMOLOGI
fra fransk robe, opprinnelig et germansk ord med grunnbetydning 'rov' (om kostbare drakter tatt som krigsbytte); beslektet
med rov
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
ytterste (fotside) del av høytids- eller embetsdrakt
2
kostbar, pompøs selskapskjole for damer
| jf. gallarobe
SITATER
-
manufakturavdelingen, der hvor stofferne og roberne er
-
et uovertreffelig raffinement i rober, dekorasjoner og lyseffekter(Nationen 1934/288/3/7)
-
hun utstyrte seg med dronningers rober