rivekule
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd rive
BETYDNING OG BRUK
stor, tung kule av metall til rivning, som henges fra kran og svinges inn i byggverk
SITAT
-
hun forsøkte å stoppe monstret med rivekulen foran Det engelske kvarter(Jan Kjærstad Oppdageren 437 1999)