Det Norske Akademis Ordbok

rivning

rivning 
substantiv
BØYNINGen; rivningen, rivninger
UTTALE[ri:`vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rive, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rive(s)
EKSEMPLER
  • søke om rivning
  • et hus under rivning
1.1 
sted hvor det rives
EKSEMPEL
  • god murstein til salgs ved rivningen i Storgata
2 
overført
 stridighet
; uenighet
 | jf. rive, rives
SITATER
  • indre rivninger og kampe
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 158)
  • charaktererne [må] ved indbyrdes rivning drive hinanden fremad
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 177)
  • [akademikerne] lever i et miljø med sterke rivninger og sprikende oppfatninger om riktig og galt
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)