risøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; risøringen, risøringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
risøringen
ubestemt form flertall
risøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`søriŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Risør med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Risør i Agder fylke