rist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; risten, rister 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
risten
ubestemt form flertall
rister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rist]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
øvre del av bergrygg
; bergkant