Det Norske Akademis Ordbok

ripe

Likt stavede oppslagsord
ripe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLripet / ripte, ripet / ript, riping
preteritum
ripet / ripte
perfektum partisipp
ripet / ript
verbalsubstantiv
riping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som rive
BETYDNING OG BRUK
1 
risse med noe skarpt (så det blir strek, stripe, rift)
; lage ripe
EKSEMPEL
  • ripe med en nål
SITAT
  • [bladene] er skarpe. De riber sig ind i øiet som i en tavle
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 220 1900)
1.1 
tegne, skrive (noe) ved å risse med noe spisst
SITATER
  • [han] riper en strek
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 153 1925)
  • det var blot en dato, jeg ribede ind engang
     (Jonas Lie Rutland 258 1880)
  • så ripte frøken Ingeborg Michelsen inn bokstavene med en stein på brønnlokket
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
1.2 
(komme til å) lage, frembringe ripe(r) i (noe)
; rispe
; skrape
EKSEMPEL
  • hun var uheldig og ripet bilen
SITATER
  • han hadde ripet kindet sit tilblods paa farens bringesølje
     (Sigrid Undset Husfrue 225 1921)
  • det er en helt ny fyrstikkeske … tendflaten er bare ript en gang
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 146 1935)
     | overstrøket med fyrstikk én gang
UTTRYKK
ripe opp
lage ripe(r) i (noe)
  • glassbitene hadde ripet opp underarmene hennes
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
2 
stryke (fyrstikk e.l.) mot tennflate, riveflate
SITAT
  • Geir … bøyde seg fram med fyrstikkesken i hånden. Tok ut en stikke og skulle til å ripe den over siden
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 64 2009)
UTTRYKK
ripe i
ripe
ripe av
ripe