Det Norske Akademis Ordbok

risling

risling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; rislingen, rislinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rislingen
ubestemt form flertall
rislinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`sliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til risle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å risle
SITAT
  • lydene fra festen ble så fjerne at de likesom gled sammen med bekkevannets risling og vindens sus
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt 99 2004)
2 
overført
 rislende strøm, fornemmelse i kroppen
; kribling
SITATER
  • [smilet] gav ham kolde rislinger over ryggen
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 6)
  • hun hadde følt en risling gjennom kroppen, noe nesten seksuelt
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 192 1997)
  • [hun] så seg omkring og kjente risling oppover ryggtavlen
     (Lars Mytting Skråpånatta 175 2023)