rip
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ripet, rip 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ripet
ubestemt form flertall
rip
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:p]
ETYMOLOGI
til ripe (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
det å ripe (en enkelt gang)
2
(enkelt) ripende, skrapende lyd
SITAT
-
naar anfaldet var over, pustet barnet kort og haardt: det var skiftevis et rip og et støn
3
ripet stripe
SITATER
-
[han måtte love] ikke engang saa meget som at sætte et rip i tjærebredingen [på båten]
-
måkeskrikene står som hvite rip på blysvart bunn