Det Norske Akademis Ordbok

"ringt opp"

3 treff

  • kommunikatør

    substantiv person som er dyktig til å kommunisere eller gi uttrykk for sine synspunkter jf. kommunikator ...
  • anrop

    substantiv tilrop, signal som angir at man ønsker forbindelse med en (bestemt) person, en (bestemt) stasjon, et (bestemt) fartøy e.l., det å ringe opp eller bli ringt opp ...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...

Viser treff 1 til 3 av 3 totalt