Det Norske Akademis Ordbok

ringorm

ringorm 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ring og orm
BETYDNING OG BRUK
medisin, veterinærfag
 soppsykdom som gir ringformet utslett hos mennesker og dyr
SITAT
  • hun hadde en liden levning ringorm ved den ene mundvig
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 90 1902)