Det Norske Akademis Ordbok

ringhet

ringhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ringe med suffikset -het; i denne betydningen etter latin mea parvitas 'min ringhet' (dvs. 'jeg'); jf. tysk meine Wenigkeit
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å være ringe
SITATER
  • det faar i al ringhed gaa for Deres bispeeksamen!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 39 1907)
     | i all beskjedenhet
  • i ringhed blev [Studentersamfundet] fostret
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 203)
  • hver den, i højheds som i ringheds stand, der øjner idealet bag sit virke
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 152 1873)
  • hvis alle mennesker var besjelet av den samme følelse av sin egen ringhet, uduelighet og sletthet … vilde vi ikke lenger finne det umaken verd å [strides]
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 16 1928)
2 
foreldet, mest spøkefullt eller ironisk, brukt som beskjedent uttrykk i omtale av seg selv eller i tiltale
 | jf. høyhet
SITATER
  • [gubben Memnon gir] audiens, ej blot til stormænd, men sågar til norske normænd, som min ringhed
     (Henrik Ibsen Digte 149 1875)
  • kanske var han fattigere paa sit St. Helena end min ringhet her i bygden
     (Peter Egge Inde i Fjordene 169 1920)
  • der [i den mektige vestlandsnaturen] har Herren stillet for din ringhed almagts billed
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 46)
  • jeg oppgir at bemeldte herre er min ringhet
     (Einar Rose Rose-boka 90 1941)