ringeriking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ringerikingen, ringerikinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ringerikingen
ubestemt form flertall
ringerikinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋ:ərikiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Ringerike med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Ringerike i Buskerud
SITAT
-
den ordknappe, dog langtfra keitete ringerikingen