ringen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋ:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ringe
BETYDNING OG BRUK
foreldet
ringing
SITAT
-
en kraftig ringen paa en klokke afbrød ham(Aftenposten 18.10.1914/5 Øvre Richter Frich)| fra kjellerføljetongen «Havets øine»