ringel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
til ringle; jf. ringelrangel
BETYDNING OG BRUK
det å ringle
; ringling
SITAT
-
skraml og ringl av vaaben og ridetøi