Det Norske Akademis Ordbok

ringbygging

ringbygging 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ringbyggingen, ringbygginger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ringbyggingen
ubestemt form flertall
ringbygginger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋbygiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd etter stedsnavnet Ringebu; annet ledd avledet av -bygg med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Ringebu i Innlandet fylke (Oppland)