rindaling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rindalingen, rindalinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rindalingen
ubestemt form flertall
rindalinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ndaliŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Rindal med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Rindal i Trøndelag fylke