Det Norske Akademis Ordbok

rikse

Likt stavede oppslagsord
rikse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrikset, rikset, riksing
preteritum
rikset
perfektum partisipp
rikset
verbalsubstantiv
riksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av norrønt hríka 'knirke'; jf. rikte
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 gi en gniende, knirkende lyd
; knirke
SITATER
  • en larm buldrer nærmere og nærmere, det gnikker, rikser, skjærer
     (Johan Bojer Samlede verker III 166)
  • økets store trætrøger med vieband i rikset og rikset
     (Johan Falkberget Naglerne 67 1921)
  • han satte begge ben op paa [dørstokken], saa det riksed saa fornemt
     (Hans Aanrud Fortællinger II 77 1923)
  • et vierbaand som det rikset i
     (Sigrid Undset Korset 25 1922)
  • en riksende hikst
     (Magnhild Haalke Allis sønn 157 1935)
  • det riksende, dinglete håndtaket
     (Tor Ulven Avløsning 33 1993)
  • det er kanskje en kråke som er skremt, eller vinden som rikser i en luke
     (Karsten Alnæs Trollbyen 90 1992)
1.1 
om gresshoppehann
 frembringe en gniende, gnissende lyd ved å gni baklårene mot vingedekkene eller disse mot hverandre
SITAT
  • grashoppene rikset i enga på den andre sida av veien
     (Kjersti Scheen Månefeen 80 1993)
2 
bevege seg med en knirkende, gniende lyd
SITATER
  • bæljen gik kringere indi mørket bak avlen, stangen slamret og rikset og skrapte mot muren
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 58 1919)
  • idag kom han riksende med en trillebør i godveiret
     (Johan Bojer Samlede verker IV 11)
3 
bevege brått (frem og tilbake)
; rykke
SITATER
  • John rikser på hodet i hans retning og blunker avvergende
     (Gunstein Bakke Kontoret 191 2000)
  • han begynner å rikse i pallen, som er klemt inne bak en stabel med naturstein
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)