riks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; riksen / rikset, rikser / riks 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
riksen / rikset
ubestemt form flertall
rikser / riks
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[riks]
ETYMOLOGI
til rikse