riks substantiv BØYNINGen / et; riksen / rikset, rikser / riks genus maskulinum / nøytrum ubestemt artikkel en / et bestemt form entall riksen / rikset ubestemt form flertall rikser / riks UTTALE[riks] ETYMOLOGI til rikse BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt det å rikse (en enkelt gang) ; knirk ; skrapende lyd SITATER riks av aarer mot toller (Olaf Benneche Kristen Støles gjenvordigheter 62 1915) [han hadde] støvler med lange stropper og overlag fin riks i (Hans Aanrud Fortællinger II 77 1923) 2 det å rikse (en enkelt gang) ; rykk ; sting ; stikk SITAT smaa riks av frost spredde sig nedefter kroppen paa hende (Nini Roll Anker I amtmandsgaarden 10 1925)
