rigning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rigningen, rigninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rigningen
ubestemt form flertall
rigninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`gniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
særlig sjøfart, foreldet
det å rigge(s)
; rigging
2
særlig sjøfart, foreldet
rigg
EKSEMPEL
-
en skonnert med slank rigning
2.1
foreldet
tilbehør
; utstyr
; pynt
; stas