rigle
substantiv
BØYNINGen; riglen, rigler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riglen
ubestemt form flertall
rigler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`glə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fiskesnøre (til mindre fisk) med søkke og flere kroker
; hekle
SITATER
-
[jeg] prøvde meg med dorgesnøret, rigla, som de sier på disse kanter
-
da rykker det i snøret, så jeg nesten går over bord. Og hele den nye, fine riglen forsvinner i sjøen