Det Norske Akademis Ordbok

rigid

rigid 
adjektiv
BØYNINGrigid, rigide
UTTALE[rigi:´d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rigide 'stiv; ubøyelig', fra latin rigidus 'stiv, hard; ubøyelig, streng'
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 stiv
; støl
2 
overført
 streng og ufravikelig
; ubøyelig
; stivbent
; fastlåst
SITATER
  • økonomiske områder med rigide og nøiaktig avbalanserte produksjons- og konsumpsjonssystemer
     (Tidens Tegn 1934/184/3/1)
  • han kunne ha vært litt mindre rigid med fasten sin
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 34 1997)
  • hans samtidige, som hadde knust den rigide seksualmoralens fengsel
     (Ola Bauer Forløperen 198 1999)