Det Norske Akademis Ordbok

rigger

rigger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; riggeren, riggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riggeren
ubestemt form flertall
riggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`g:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rigge med suffikset -er; jf. engelsk rigger
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har til yrke å rigge skip
SITATER
  • Kjelsberg var af disse gamle riggere eller mesterbaadsmænd, der levede og døde for sit kald
     (Jonas Lie Rutland 166 1880)
  • til skipsbyggeriene hørte det også skipssmie med smeder, og blant de ansatte var det både riggere, seilmakere og ofte blokkmakere
     (Svein Molaug Vår gamle kystkultur 1 148 1985)
2 
person som arbeider med å rigge til, rigge opp noe
SITATER
  • Haakonsen har med seg profesjonelle riggere [til å reise sirkusteltet]
     (Aftenposten 30.04.1994/37)
  • [kontrakten] går ut på utleie av personell som kan mekaniske fag, riggere, kranførere og prosessteknikere på Ekofisk
     (Stavanger Aftenblad 22.02.2004/7)
  • at tinndølene stiller opp som statister eller riggere for en filmproduksjon er ikke nytt
     (Rjukan Arbeiderblad 12.03.2016/6)