rigel
substantiv
BØYNINGen; rigelen, rigler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rigelen
ubestemt form flertall
rigler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´gəl]
ETYMOLOGI
fra tysk Riegel
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
jo, der gik riglene fra, og der stod Morten med en tranlampe i næven og kikket forsiktig i glytten og skulde forvisse sig om hvem det var| jf. glytt
-
i denne låstypen [dvs. jernlås med fjærbelastet sperre] løfter nøkkelen sperren opp før den kan skyve rigelen fram