riesling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rieslingen, rieslinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rieslingen
ubestemt form flertall
rieslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´sliŋ]
ETYMOLOGI
fra tysk Riesling, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
druesort som benyttes til fremstilling av en rekke av
verdens fremste hvitviner (dyrkes særlig i Tyskland, Alsace, California
og Australia)
2
hvitvin fremstilt av riesling
EKSEMPEL
-
til forretten ble det servert en nydelig riesling fra Alsace
SITAT
-
på snobbete oxfordengelsk bestilte François Mulligan et glass riesling(Tom Egeland Lasaruseffekten 444 2017)