Det Norske Akademis Ordbok

ridning

ridning 
substantiv
UTTALE[ri:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ride (eldre form av ri), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ri
SITATER
  • de der selv have heste og ønske undervisning i riidning, vilde behagenligst henvende sig til Trondhjems Bogtrykkerie, hvor nærmere underretning erholdes
     (Adresseavisen 04.05.1821/2/1)
  • ridning som terapi for handicappede
     (Aftenposten 15.08.1970/6)
  • [NN vant] et overlegent norgesmesterskap etter prikkfri ridning
     (Kragerø Blad Vestmar 25.08.2015/2)
2 
ridesport
 | jf. dressurridning, skoleridning, sprangridning, terrengridning
SITAT
  • [NN] har i dag 25 hester på stallen, og driver kursaktivitet innen klassisk ridning som sprang, dressur og feltritt
     (Telemarksavisa 18.10.2018/8)