Det Norske Akademis Ordbok

ridderlighet

ridderlighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ridderlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være ridderlig
 | jf. høviskhet
SITATER
  • han dukket ikke op igjen just nu av ridderlighet og retskaffenhet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 215 1915)
  • det er noget i mig, som sier, at De er sprunget ut av det oprindeligste hos det sterke kjøn: manddom og ridderlighet
     (Øvre Richter Frich Lucifers øie 140 1920)
  • den eneste sikre streng i mennene som er til å spille på, deres ridderlighet
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 78 1934)
  • de fyrster og adelsmenn … hvis erotiske ekstase, hvis ridderlighet er forstørret, utviklet ut over alle grenser
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 71 1939)
  • hva hadde gitt dem evnen til å kjempe uten ridderlighet, uten kampregler[?]
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 54 1972)
  • sverdet er fra gammelt av et våpen med høy prestisje, og det er også et symbol for ridderlighet og tapperhet
     (Klassekampen 13.11.2012/1/13)