ricercare
substantiv
BØYNINGen; ricercaren, ricercarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ricercaren
ubestemt form flertall
ricercarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ritʃærka:`rə]
ETYMOLOGI
til italiensk ricercare (verb), grunnbetydning 'undersøke, utforske'
BETYDNING OG BRUK
musikk, på 1500- og 1600-tallet
instrumentalstykke i fri form, som med tiden fikk sterkt
innslag av kontrapunkt
| forløper for fuge