kontrapunkt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kontrapunktet, kontrapunkt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kontrapunktet
ubestemt form flertall
kontrapunkt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´ntrapoŋkt]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin contrapunctum, egentlig punctum contra punctum 'punkt mot punkt', dvs. 'note mot note'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
stemme(r) satt som melodisk(e) og harmonisk(e) motstykke(r)
til en gitt (hoved)stemme
; selvstendig (og likeverdig) motstemme
2
musikk
komposisjonsteknikk, satsteknikk hvor selvstendige stemmer
settes sammen til flerstemmighet
EKSEMPEL
-
lære, studere kontrapunkt
SITATER
-
contrepunktets theori
-
det som manglet Wolfgang var kunnskaper i kontrapunkt
2.1
satstype som er fremkommet slik
UTTRYKK
enkelt kontrapunkt
kontrapunkt hvor stemmenes vertikale plassering er fast
dobbelt kontrapunkt
kontrapunkt hvor stemmene kan bytte plass
3
overført, litteraturvitenskap
element, innslag i tekst som utgjør et motstykke til hovedhandlingen
3.1
overført, sjelden
stilling som motstykke (til gjensidig belysning)
SITAT
-
Athen og Jerusalem i kontrapunkt – Om kirkefedrenes møte med den klassiske tenkning(Norsk teologisk tidsskrift 2008/2/40)