rible
substantiv
BØYNINGen; riblen, ribler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riblen
ubestemt form flertall
ribler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`blə]
ETYMOLOGI
dansk form rible, av gammeldansk rible, riple, tilsvarer (norsk) dialektalt riple, til verbet riple, diminutiv til ripe
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller dialektalt
snitt
; skår
; skramme
SITAT
-
der ere ribler paa alle hænder(Jer 48,37 eldre oversettelse; 2011: alle har rispet opp hendene)