ribbald
substantiv
BØYNINGen; ribbalden, ribbalder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ribbalden
ubestemt form flertall
ribbalder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`b:ald]
ETYMOLOGI
etter norrønt ribbaldi, grunnbetydning 'villstyring, voldsmann, røver', brukt om soldatene i kong Sverres leiehær; trolig via anglonormannisk ribald, ribalde, fra gammelfransk ribaut, ribaud, til riber 'leve løsaktig og
utsvevende', fra middelhøytysk rīben 'være i brunst, pare seg'; jf. middelalderlatin ribaldus