rhyolitt
substantiv
BØYNINGen; rhyolitten, rhyolitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rhyolitten
ubestemt form flertall
rhyolitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ryoli´t:]
ETYMOLOGI
fra tysk Rhyolith, av Rhyo-, til gresk rhyaks 'lavastrøm', og -litt; betegnelsen lansert i 1860 av den
tyske geologen og geografen Ferdinand von Richthofen (1833–1905)
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
størkningsbergart med
samme kjemiske sammensetning som granitt
SITAT
-
utbruddet i Öræfajökull i 1362 har gitt et hvitt askelag som i sammensetning tilsvarer den sure lavabergarten rhyolitt(Naturen 1976/nr. 1/42)