Det Norske Akademis Ordbok

eruptiv

eruptiv 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLeruptivt
nøytrum
eruptivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e´r:uptiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av erupsjon med suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
1 
geologi, astronomi
 som bryter eller er brutt frem ved erupsjon
UTTRYKK
eruptiv bergart
bergart dannet ved størkning av smelter (magma)
; magmatisk bergart
; størkningsbergart
eruptiv stjerne
variabel stjerne med eksplosjoner og erupsjoner på overflaten
2 
frodig og temperamentsfull
; som et oppkomme
EKSEMPEL
  • eruptiv kraft
SITATER
  • den som har malt [bildet], må ha befunnet seg i en tilstand av eruptiv kraft
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 30 1990)
  • [NN] lar oss bli kjent med et steilt og eruptivt kunstnersinn
     (bokklubben.no 16.12.2008)
     | om Gustav Vigeland