Det Norske Akademis Ordbok

revne

Likt stavede oppslagsord
revne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; revnen, revner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
revnen
ubestemt form flertall
revner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til revne (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
(større) rift
; flenge
SITATER
  • brogen har dog fået en revne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 10)
  • ned skinned maanen mellem skyens revner
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 108)
  • [man] ser [tydelig] den svarte revna i bildet
     (Dag Solstad Roman 1987 307 1987)
  • lyset, som brått trenger gjennom en revne i det lave, tette skylaget
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 8 1988)
  • silkebuksene hans var blitt skitne og hadde fått revner
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
(større) sprekk
SITAT
  • jeg havde lagt mærke til den revnen i [skorstens]piben længe, længe før det brændte
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 131 1892)
UTTRYKK
slå revner
danne, få sprekker
  • sjøen [kunne] utsende knald, naar isen slog revner
     (Johan Bojer Samlede verker III 108)
  • skyteppet slår revner og slipper oktobers fattige lys ned over jorden
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 137 1986)
  • overført
     
    verden hadde slått revner av forskjell, og reisen var blitt ei bru over dem
     (Karin Sveen Klassereise 58 2000)
3 
spalte, kløft i fjell
SITATER
  • klippens revner
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 104)
  • der ligger et land mod den evige sne, i revnerne kun er der vaarliv at se
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 43)
     | i dalene
  • [dalene er] kun trange revner i selve høifjeldet
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 60 1858)
  • hun fant en revne i berget og klatret forsiktig ned
     (Kjersti Scheen Vårmåne 78 1986)
  • hist og her har en dvergfuru klort seg fast i revnene som er gjødslet med tang og guano
     (Terje Stigen Fyrholmen 16 1991)