revling substantiv BØYNINGen; revlingen, revlinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall revlingen ubestemt form flertall revlinger UTTALE[re`vliŋ] ETYMOLOGI avledet av revle med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK mest i flertall lang strimmel tøy til å surre rundt håndleddet (som pulsvarmer)
