Det Norske Akademis Ordbok

revansjisme

revansjisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; revansjismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
revansjismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[revaŋʃi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk revanchisme, engelsk revanchism, tysk Revanchismus, russisk rewanschism; jf. revansj og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
(nasjonalistisk) politikk som tar sikte på å vinne revansj etter et nederlag (gjennom å få tilbake landområde(r) som er tapt i krig eller å få annullert påtvunget fredsoppgjør)
EKSEMPEL
  • fransk revansjisme etter 1871 og tysk revansjisme etter 1918
SITATER
  • revansjisme og hitlerisme [i Tyskland]
     (Aftenposten 1959/559/6/8)
  • Sovjets frykt for tysk revansjisme
     (Nationen 1968/253/1/5)
  • å straffe en beseiret fiende altfor hardt fører til revansjisme, og det øker faren for framtidige kriger
     (Klassekampen 08.05.2015/18)