Det Norske Akademis Ordbok

revansj

revansj 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; revansjen, revansjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
revansjen
ubestemt form flertall
revansjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reva´ŋʃ]Uttale-veiledning
VARIANTrevansje
ETYMOLOGI
fra fransk revanche, til revancher, se revansjere
BETYDNING OG BRUK
gjengjeldelse, hevn, oppreisning (for krenkelse, nederlag e.l.)
EKSEMPEL
  • håpe på revansj
SITATER
  • de [måtte vel] betages af frygt for, at gespenstet mente at tage sig nogen revanche paa dem
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 75 1892)
  • saasnart Clara Løvdahl følte sig fuldkommen rask igjen, vilde hun have revanche for den lange kjedsommelige og smertefulde tid
     (Alexander L. Kielland Fortuna 216 1884)
  • naar tyrken drukner sin utro kone i en sæk, saa tager han en stille og bedrøvet revanche
     (Thomas Krag Ada Wilde 293 1896)
  • det skal glæde mig at se, naar Marie engang tar revanche
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 47)
  • et behov for selvhevdelse og revansj
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • jeg skulle endelig få min revansje
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)