revansjere
verb
MODERAT BOKMÅLrevansjerte, revansjert, revansjering 
preteritum
revansjerte
perfektum partisipp
revansjert
verbalsubstantiv
revansjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[revaŋʃe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk revancher, av gammelfransk revengier, sammensatt av re-; se re-, og vengier, av latin vindicare 'hevne'
BETYDNING OG BRUK
1
ta revansj for
; gjøre gjengjeld, skaffe oppreisning for
SITAT
-
lysten … til å revansjere det bitre nederlaget i 1918(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2
refleksivt
revansjere seg
ta revansj
SITATER
-
Lyn revancherte sig på Lillestrøm igår(Aftenposten 1938/554/6/6–7)
-
De bør jo revansjere Dem fra sist vi spilte?(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 101 1985)