Det Norske Akademis Ordbok

retusjør

retusjør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; retusjøren, retusjører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retusjøren
ubestemt form flertall
retusjører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retuʃø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk retoucheur; jf. retusjere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
særlig foto
 person som utfører retusjering, har retusjering som yrke
SITATER
  • [arbeidet] som retusjøren utfører i sitt verksted når fotografier er «overskarpe» og skal gjøres naturlige
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 5 1934)
  • tegner og retusjør søker plass
     (Aftenposten 1937/274/20/6–7)
  • Mao hadde lenge slitt med dårlige tenner. Noen hadde falt ut, andre var blitt misfarget. Retusjørene fikk ordre om å gjøre dem hvite, og der det manglet en tann eller to, skulle de «sette inn» nye
     (Torbjørn Færøvik Maos rike 212 2012)