Det Norske Akademis Ordbok

retusjere

retusjere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLretusjerte, retusjert, retusjering
preteritum
retusjerte
perfektum partisipp
retusjert
verbalsubstantiv
retusjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retuʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk retoucher, av re- 'igjen', se re-, og toucher 'berøre'
BETYDNING OG BRUK
1 
etterbehandle, finbearbeide (foto, maleri, kunstverk e.l.), særlig for å fjerne småfeil eller uheldige detaljer eller friske opp utydelige enkeltheter
SITATER
  • retouchere et fotografi
     (Henrik Ibsen Vildanden 95 1884)
  • husk på de kopierne, som skal retuseres
     (Henrik Ibsen Vildanden 63 1884)
     | Ginas replikk
  • midt i den retusjerte drømmeverden, lyste en [reklame]plakat som virket mer løgnaktig og mer besnærende enn alle de andre
     (Axel Jensen Ikaros 36 1957)
  • pent retusjerte landskapsmalerier
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • det skal ha vært folk i bakgrunnen på bildet som er retusjert bort
     (Aftenposten 02.05.2015/26)
2 
overført
 finbearbeide, finpusse, omarbeide (litterær fremstilling e.l.), særlig for å fjerne støtende eller uheldige detaljer
SITATER
  • hvilke merkelige estetiske lover kan det være som fører til at filmene gang på gang fordreier, retusjerer og forflater diktningens idéinnhold?
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 100 1955)
  • jeg ga henne en sterkt retusjert versjon av det siste oppholdet mitt i Rishikesh
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)