returoppgjør substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd retur BETYDNING OG BRUK idrett (det) siste av to innbyrdes oppgjør ; returkamp SITAT kampen endte 1–1, og vi tapte returoppgjøret i Kristiansand 2–1 (Nils Arne Eggen Godfoten 81 1999)