Det Norske Akademis Ordbok

rettshåndheving

rettshåndheving 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til håndheve, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
(et samfunns) håndhevelse av lov og rett (med de maktmidler det har til rådighet)
; rettshåndhevelse
SITATER
  • høymiddelalderens rettshåndheving
     (Knut Helle Norge blir en stat 1130–1319 180 1974)
  • forskjellen mellom strafferettslig og sivilrettslig rettshåndheving
     (Advokatbladet 2009/nr. 5/46)