rettholt
substantiv
BØYNINGen; rettholten, rettholter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rettholten
ubestemt form flertall
rettholter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´thålt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
lang, rett fjel eller list (av tre eller jern) brukt til
å gjøre noe rett (og jevnt) etter, særlig ved puss av murflate og
sparkling av gulv
SITAT
-
det var bare broren som hadde rett til å bruke alle redskapene, slik som skrapaskiven, skavasteinen, filene, løftekrokene, vinkelskeia og rettholten