retthaveri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; retthaveriet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
retthaveriet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`thavəri]
BETYDNING OG BRUK
det stadig å ville ha rett og ikke ville skifte mening
; påståelighet
SITATER
-
der [var] utviklet en ufordragelighed, et rethaveri, som gik op i processer og had
-
et monomant retthaveri