retthaver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; retthaveren, retthavere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retthaveren
ubestemt form flertall
retthavere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`thavər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
påståelig, retthaversk person
; person som alltid vil ha rett
SITAT
-
ikke bedre enn jeg kan se har De opført Dem som en kværulant, en liten retthaver