Det Norske Akademis Ordbok

retterting

retterting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd retter i foreldet betydning 'rettens håndhever, dommer på kongens vegne'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i Danmark-Norge til 1660
 domstol (overordnet de lokale domstolene) hvor kongen utøvet sin domsmyndighet (personlig eller gjennom bemyndigede stedfortredere)
 | jf. herredag
EKSEMPEL
  • kongens, kongelig retterting