Det Norske Akademis Ordbok

retter

Likt stavede oppslagsord
retter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; retteren, rettere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retteren
ubestemt form flertall
rettere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rette (verb); etter middelnedertysk richter
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i sammensetninger
 person som retter, innstiller noe
 | jf. rette
; jf. bladretter, høyderetter, sideretter
1.1 
sjelden
 person som retter, korrigerer noe
 | jf. rette
; jf. feilretter
2 
i sammensetninger
 apparat til å rette noe
 | jf. likeretter