Det Norske Akademis Ordbok

rettelse

rettelse 
substantiv
BØYNINGen; rettelsen, rettelser
UTTALE[re`t:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rette, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rette
; korrektur
2 
skrevet eller talt korreksjon
EKSEMPEL
  • manuskriptet var fullt av overstrykninger og rettelser
SITAT
  • teksten er rød av alle rettelsene
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
2.1 
skolevesen
 ord, setning, tall som av en elev (fra skriftlig arbeid, stil e.l.) er skrevet riktig om igjen etter lærerens rettelse
EKSEMPEL
  • rettelser manglet til siste stil