Det Norske Akademis Ordbok

retrospekt

retrospekt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; retrospektet, retrospekter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
retrospektet
ubestemt form flertall
retrospekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:´trospekt], [retrospe´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk retrospect, fra latin retrospectus, perfektum partisipp av retrospicere 'se bakover på'
BETYDNING OG BRUK
tilbakeblikk, f.eks. som kunstnerisk metode
 | jf. retrospeksjon
SITATER
  • det er tre forskjellige skjebner som skal opprulles, og hver gang griper forfatteren [av filmmanuskriptet] til retrospektet
     (Arbeiderbladet 16.11.1954/13)
  • [foto]utstillingen fungerer godt som et retrospekt
     (Aftenposten Aften 25.04.1986/5)
     | jf. retrospektiv
  • beretningen som helhet er fortalt i retrospekt
     (Tom Eide Outsiderens posisjoner 179 1991)
UTTRYKK
i retrospekt
når man ser tilbake (på det)
; sett i ettertid
  • i retrospekt virker dette samspillet [mellom kunst og kunsthåndverk] selvfølgelig, [som] en naturlig utvikling
     (Kunst og Kultur 1952/246 Ferdinand Finne)
  • en likegyldighet som i retrospekt synes rørende
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • et standpunkt som ikke skulle ta seg godt ut i retrospekt
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 38 2019)