retardasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; retardasjonen, retardasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retardasjonen
ubestemt form flertall
retardasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retar-daʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk
det å retardere(s)
; hastighetsminking pr. tidsenhet
; hastighetstap
| motsatt akselerasjon
2
navigasjon
antall sekunder som et kronometer saktner pr. døgn
3
medisin
forsinkelse, hemning, især forsinket kroppslig eller psykisk
utvikling hos barn