Det Norske Akademis Ordbok

retardere

retardere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLretarderte, retardert, retardering
preteritum
retarderte
perfektum partisipp
retardert
verbalsubstantiv
retardering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retarde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk retarder eller tysk retardieren, fra latin retardare, avledet med prefikset re-, se re-, av tardare, til tardus 'langsom, sen'
BETYDNING OG BRUK
1 
sinke, hemme (fart, bevegelse, utvikling e.l.)
SITATER
  • et retarderende moment i utviklingen
     (Hans E. Kinck Ungt folk 186 1924)
  • barn som hører normalt og ikke er generelt mentalt retardert, men som har en avgrenset retardert tale-/språkutvikling
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 1984/263)
1.1 
fysikk
 minske farten av (noe)
 | motsatt akselerere
2 
bevege seg med avtagende hastighet
 | motsatt akselerere
SITAT
  • som vanlig stanset byen opp, lik et hjul med en langsom, månedlig omdreining som retarderer og balanserer et øyeblikk med tyngdepunktet på toppen før det kritiske punktet er passert
     (Atle Næss Kraften som beveger 138 1990)
2.1 
utvikle seg med avtagende hastighet, intensitet
; bli langsommere
SITAT
  • [fangsten tar] regelmessig av utover sesongen, men retarderingen har været sterkere nu
     (Aftenposten 1938/66/14/1)
3 
især navigasjon, om kronometer
 saktne
; gå for langsomt